Om opphavsrett, lisenser og slikt

Lover

• Norge: Åndsverksloven
• Internasjonalt: Bern-konvensjonen
• EU: EU Copyright Duration Directive
• US: Copyright Act

Fri og open source programvare

• Free Software Foundation – lisenser
• Creative Commons
• Open Source Initiative

Lisenser

• GNU General Public License, Lesser GPL [copyleft]

• BSD Licenses [permissive]

• MIT License [permissive]

• Creative Commons [permissive, copyleft]

• Copyleft – du kan bruke koden i ditt eget prosjekt, så lenge du lisensierer med same betingelser

• Permissive – kan brukes uavhengig av hvordan du lisensierer (selv i kommersiell programvare)

• Proprietær – kan ikke gjenbrukes (ihvertfall ikke uten spesiell avtale)

• Som regel må du uansett klart og tydelig merke kode du gjenbruker fra andre steder

Om ikke annet er oppgitt, er kopiering og gjenbruk ikke tillatt.

Praktiske grenser

(Med forbehold om at jeg ikke er advokat, og at dette ikke er "legal advice".)

(Antakelig) ikke lov:

• Kopiere programvare/åndsverk uten tillatelse
• Bruke kode/bilder/lyd/åndsverk som del av programmet/prosjektet uten tillatelse. Dette inkluderer blant annet:
  • Tilfeldige kodesnutter fra internett
  • Programkode fra bøker, ting du finner på maskinen din eller internett
  • Kode fra f.eks. tidligere arbeidsgiver, selv om du har skrevet den selv (med mindre annet er avtalt, får arbeidsgiver opphavsretten på programvare du skriver)
  • Ting som ikke er merket med "Copyright" eller lisens (med mindre de er så gamle at opphavsretten er utløpt)
• Bruke kode i strid med lisensbetingelsene
  • Copyleft-kode i et proprietært prosjekt
  • Blande kode fra inkompatible copyleft-lisenser
  • Ikke oppfylle krav om at opphavspersoner blir kreditert/nevnt

(Antakelig) lov:

• Kopiere/bruke ting som er public domain
• Kopiere/bruke ting du har fått tillatelse til å bruke (enten det er copyleft eller permissive open source, eller proprietær kode som er lisensiert for gjenbruk, eller om du har spesiell avtale med rettighetshaver) – så lenge du overholder betingelsene
• Veldig triviell kode (tilfeller hvor de fleste profesjonelle programmører ville skrevet ting på samme måte)
• Bruk av grensesnitt/API

Konsekvenser ved brudd på opphavsrett

• Økonomisk – direkte (erstatning) og indirekte (kostnader ved å rette feilen, erstatte koden)
• Strafferettslig
• Omdømme

Putte lisens på egen kode

• Først må man velge lisens (f.eks. blant de som er nevnt over). Som regel står det i lisensen eller tilhørende materiale hvordan man kan anvende den på sin egen kode.

• Ideelt sett bør alle filene i prosjektet være merket med opphavsrettinformasjon og lisens (eventuelt en kort versjon av lisensen). F.eks., på begynnelsen av hver Java-fil:

/**************************************************************************
 * Copyright (c) 2011-2014 University of Bergen
 *
 * This program is free software: you can redistribute it and/or modify
 * it under the terms of the GNU General Public License as published by
 * the Free Software Foundation, either version 3 of the License, or
 * (at your option) any later version. See http://www.gnu.org/licenses/
 *
 * See the file COPYRIGHT for more information.
 *
 * Contributors:
 * * Foo bar
 *
 *************************************************************************/

• Den fulle lisensteksten (som er ganske lang i tilfellet GPL) legges så i filen COPYRIGHT på topp-nivå i prosjektet. I tillegg er det vanlig å oppgi navn på rettighetshaver(e) og opphavsperson(er) i README-filen.

• For andre lisenser som BSD og MIT er hele teksten kort nok til å være med i alle filene:

Copyright (c) <year> <copyright holders>

Permission is hereby granted, free of charge, to any person obtaining a
copy of this software and associated documentation files (the "Software"),
to deal in the Software without restriction, including without limitation
the rights to use, copy, modify, merge, publish, distribute, sublicense,
and/or sell copies of the Software, and to permit persons to whom the
Software is furnished to do so, subject to the following conditions:

The above copyright notice and this permission notice shall be included
in all copies or substantial portions of the Software.

THE SOFTWARE IS PROVIDED "AS IS", WITHOUT WARRANTY OF ANY KIND, EXPRESS
OR IMPLIED, INCLUDING BUT NOT LIMITED TO THE WARRANTIES OF MERCHANTABILITY,
FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE AND NONINFRINGEMENT. IN NO EVENT SHALL
THE AUTHORS OR COPYRIGHT HOLDERS BE LIABLE FOR ANY CLAIM, DAMAGES OR OTHER
LIABILITY, WHETHER IN AN ACTION OF CONTRACT, TORT OR OTHERWISE, ARISING
FROM, OUT OF OR IN CONNECTION WITH THE SOFTWARE OR THE USE OR OTHER
DEALINGS IN THE SOFTWARE.

• På nettet er det ofte passende å linke til lisensen. F.eks. på Wikipedia står det nederst på siden: "Text is available under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License; additional terms may apply"

• Lisensen bør også vises i selve programmet (f.eks. i About-dialogen).

• Hvis man ikke vil tillate gjenbruk og kopiering, holder det å si "Copyright © <årstall> ".

• På grunn av problemer med kompatibilitet, og mulige juridiske smutthull, lønner det seg å bruke en velkjent og velbrukt lisens heller enn å prøve å finne på en selv – eller gjøre endringer på en eksisterende lisens. (Se license proliferation.) En mulig måte å takle kompatibilitetsproblemer på er å gi ekstra tillatelse i et lisens-unntak (f.eks. GPL linking exception) eller ved å bruke multi-lisensiering.

Deling av fri programvare

• Det finnes en rikelig mengde steder på internett der man kan dele fri / open source programvare, og få lagret sine egne prosjekter gratis (inkl mulighet for hjemmeside, wiki, bug tracking, prosjektplanlegging og slikt). Som regel er dette integrert med et versjonskontroll-verktøy slik som Git. Eksempler på slike tjenester er:

• GitHub (her er f.eks. Anyas profilside på GitHub)

• Bitbucket (Bitbucket gir også gratis private repositorier til studenter og folk tilknyttet universiteter – kan f.eks. brukes til innleveringsprosjekter som ikke bør være offentlige)

• GitLab – dette er programvaren vi bruker for INF101-nettstedet, men de har også en offentlig tjener som kan lagre prosjektene dine

• Disse tjenestene kan som regel også brukes for ting som ikke skal være offentlig tilgjengelig – men da må man som regel betale.

• Det er veldig lett å bidra til prosjekter som er lagret på f.eks. GitHub. All koden er tilgjengelig (kan klones på samme måte som med oppgavene vi legger ut i INF101), og om man gjør endringer som man gjerne vil gi tilbake til forfatteren, kan dette lettvint pakkes sammen av Git til en såkalt pull request.

• En ting som er greit å bidra med, også for nybegynnere, er å skrive dokumentasjon, å finne og rapportere bugs, og å oversette tekst (internasjonalisering).

Fusk og plagiat

• Plagiat er å bruke eksisterende materiale uten å si hvor det kommer fra. Dette er uavhengig av om du har laget det selv eller ikke (en innlevering fra et tidligere år, f.eks.), og om det eventuelt er direkte kopi, eller gjenfortelling.
• Direkte kopi/sitat bør merkes klart, og kilde oppgis. Ved reformulering, gjenfortelling eller om man bygger på (sitt eget eller) andres verk uten å direkte kopiere, må kilde likevel oppgis (f.eks. i en referanseliste i vitenskaplige arbeider).
• Plagiat er uavhengig av rettigheter etter åndsverksloven – du kan plagiere uten å bryte åndsverksloven, og du kan bryte åndsverksloven uten å plagiere.
• Problematisk på Universitetet – som student eller forsker. Mulige konsekvenser for studenter er annulering av eksamen, utvisning og (tidsbegrenset) utestenging fra høyere utdanning – dette reguleres av Universitets- og Høgskoleloven §§4-7 og 4–8 og §4-12.
• Les mer om plagiat i UiBs brosjyre